Vindu mot livet - med Ola Bjorland

00:00 Musikk Musikk 00:22 Men jeg svarte, «Å, Herregud, jeg duger ikke til å tale. Jeg er så ung.» Da sa Herren til meg, «Si ikke at du er ung. Alle jeg sender deg til skal du gå til, og alt jeg befaler deg skal du tale. Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg», lyder ordet fra Herren. 00:57 Hjertelig velkommen til et nytt program i serien Vindu mot livet. Dette er et program som er basert på programserien Inside for Living ved Chuck Swindle. Programmet er produsert av Kristen Riksradio og blir ledet av Ola Bjolan. 01:27 Klagesangerne er den boken i det gamle stamente som vi er i ferd med å begynne på nå. 01:32 Og den som en regner med å skrive denne boken er profeten Jeremia. 01:38 Og vi begynte sist gang med å se litt nærmere på hvem denne fyren var, og hva slags tid han levde under, både politisk og religiøst. Han var profeten som gråt møye. 01:52 Og når vi kjenner til hva slags forhold han levde under, hva slags tilstand hans kjære folk var under, og hva slags oppdrag han hadde fått overfor folket sitt, nemlig å forkjenne dom over det, da kan vi kanskje forstå at det har falt mange tårer ifra Jeremias sine auger. 02:12 Og da kan man kanskje forstå at han vegra seg, da Gud kalte han til å bryde opp ifra sin trygge landsby noen kilometer nordøst for Jerusalem, og gå inn i gaden i storbyen og få kjenne et budskap som folk ikke ville høre, som de ville komme til å fnise av og mobbe han for. Han vegra seg, og det hadde du og jeg også gjort.» Vi slår opp i første kapittel av den boken som har fått navnet etter profeten, nemlig Jeremia, og leser fra vers 4. 02:50 Herrens ord kom til meg, og det lød så. Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg. Til profet for folkene satte jeg deg. 03:07 Vi snakket om at Jeremia var en profet som gråt møye. Jeg tror han følte ofte som gutten som jeg fortalte om sist gang, min egen gutt, som lå på senjo en kveld og grein og sa, «Pappa, jeg passer ikke inn her. Jeg passer ikke inn i dette landet. De forstår meg ikke her.» Han hadde opplevd hvordan det var å oppleve en kultur som var så annerledes enn den han hadde vokst opp med i USA. 03:39 Der han hadde gått på en kristen privatskole. Og så kommer han til Norge og blir sjokkert over de verdiene og den livsstilen som rår blant flertall av klassekammeraterne her. Og at de ikke forstår han når han målbærer noe annet. 03:56 Jeg tror Jeremi ofte må ha følt akkurat dette. Han ble drevet opp fra heimen i landsbyen Anatot og sendt ut på Gad og Jerusalem for å få kjenne et budskap som de absolutt ikke forstod og absolutt ikke ville høre. 04:13 Og han måtte se et samfunn som gikk i oppløsning, som forkastet Guds lov og som forfalt og til slutt ble invadert av en fremmende makt. 04:27 Jeremia var ikke den type truene som gikk rundt og smilte og fortalte hvor fantastisk Gud var. Og fortalte hvor fantastisk livet var etter at Gud slapp til. 04:39 Jeg sier ikke noe alt om det, men Jeremia var bare ikke den typen. Han var melankolikeren. Og han ble ikke mindre melankoliker av å observere tilstand i samfunnet rundt seg. 04:55 Og det kan hende han følte seg nok så malplassert i livet, og nok så misslukket. Garantert følte han seg misslukket. De hører jo ikke på han. 05:07 Da er det godt å vinne tilbake til ord som han fikk høyre av Gud, da Gud kalte han. 05:15 Eg forma deg. Eg gjorde deg akkurat slik eg ville ha deg. Og eg kjente deg før eg forma deg. Eg heldiga deg før du ble født. Eg utvalgte deg. 05:32 Det er noe å falle tilbake til når alt rundt den faller i grus. Og når han begynner å tvile på sitt kall og sin tjeneste som kristen, da er det godt å kunne gå tilbake til slike ord. Jeg kalte deg. Jeg sette deg til dette. Ikke kaste inn håndklær, Jeremia. Jeg vet det er tøft. Jeg vet du føler det er så nyttelaust. At det er så lite resultat. Det er så få som vil høre. Men det er mitt problem. 06:03 Jeg vil du skal gå likevel. Jeg vil du skal fortsette. Jeg har en plan med det. Resultaten er mitt ansvar. 06:13 Men Jeremia avbraut han. Hør hva som står i neste vers, vers 6. 06:20 Men jeg svarte, Å, Herregud, jeg duger ikke til å tale. Jeg er så ung. 06:29 Ja, det var han. 06:31 Det ble antydet at han var enten 19 eller 20 år på det tidspunkt han fikk dette kalle. Jeg ser rundt meg, Herre, og jeg ser at disse mennesker med stor respekt og verdighet, hvordan skal de høre på en ung grønnskåling som meg? Jeg kan ikke engang snakke for meg. De kommer til å lære meg. 06:53 La meg få bo her i landsbyen. La meg få bygge en familie her. Trygt og godt og stilt. Det er det livet jeg liker. Jeg liker ikke å stå på gatene i Jerusalem og skrike. Jeg er ikke skapt for det livet. 07:11 Hvem er det som har skapt deg, Jeremia, er det som Gud spør. Er det ikke jeg? Skulle ikke jeg være den rette til å vite hva du er skapt for? Jeg kjente deg og la plana for deg før jeg formet deg i mors liv. 07:30 Og ja, Jeremia er ikke den eneste som har følt dette. 07:34 Jeg må tenke på noen ord en annen stor mann sa en gang. En som levde lenge etterpå. Paulus. Men så lett for å tenke at Paulus var keni. At han var en stor taler. At han var elegant og brillant og alt det der. Det var han ikke. Og slett ikke følte han det slik selv. Hør hva han sier om disse som Gud kallet i sin tjeneste. 08:03 slik som det står i 1. Korintherne, kapittel 1, vers 26. 08:09 Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som er kalt. Ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ett, men det som går for å være uforstand i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme, Det som regnes som svagt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. 08:38 Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til inntett det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. Eller for vers 1 i kapittel 2. 08:58 Da jeg kom til dere, brødre, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkjønte Guds vitensbørd. 09:08 For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsvestet. 09:18 Svak, redd og sjelvende opptrådde jeg hos dere. 09:23 Jeg la ikke fram mitt ord og mitt budskap med overtalende argumenter og visdomslære, men med ånd og kraft som bevis. 09:34 Det er Paulus. 09:37 Noen mener at han enda hadde en talefeil. Noen mener at han hadde en alvorlig avundssykdom. 09:44 Noen mener at han var liten av vekst, spinkel, haltende. Vi vet ikke sikkert, men i alle fall kjer man ikke med en briljant eller briljerende tale av kunst og en blendende kikkelse. Svag, sjelvende, redd står det her. 10:05 Derfor sier Gud til Jeremia, Ikke si at du er for ung. Ikke si at du ikke kan tale. Ikke si at du ikke kan bruke oss. Den som jeg rører ved, kan jeg bruke. Jeg har skapt deg, Jeremia. Ikke glem det. Jeg har lagt deg slik jeg vil ha deg. Og slik jeg vil bruke deg. 10:31 Og da skal ikke vi gå rundt og føle at det Gud skapt er så unkelig. 10:37 Jeg har en følelse av at Gud ikke er så veldig begeistret for den følelse som sier, jeg kan ikke noe. Jeg er ikke noe. 10:46 For hver gang jeg møter mennesker i Bibelen som sier noe slikt, er Gud der med sin korrigering med en gang. Ikke si det, sier han. Ikke si at du ikke kan noe. Ikke si at du ikke er noe. Ikke si at du er for ung. 11:02 For når du sier det, sier du samtidig noe om meg som skapte deg. 11:08 Noe av min vurderingsevne. 11:13 Allreit at vi kanskje vil bli oppfattet slik av en del av de vi møter. Allreit at folk vil fny seg av budskapet vårt. Det må vi rekne med. Og det fikk Jeremia til de grader å oppleve. 11:28 Og det var vel tanken på det som skremde vett av han. Men vårt kall er ikke å bli godtatt av alle mennesker. 11:38 Vår oppgave er ikke å bli godtatt eller verdsatt av atle. Hør hva Paulus sier i en annen plass i Galaterne 1, vers 10. Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker eller av Gud? 11:53 Prøver jeg kanskje å gjøre mennesker til laks? Var det fremdeles mennesker jeg ville gjøre til laks, da var jeg ikke kristig tjener. 12:05 Professor James Engel på Ohio State Universitetet i USA så seg imidlertid lei av den fortegnelsen. Svart malingen noen av vise gjorde av kristne studenter. At de liksom ikke skulle være på høyde med andre. Han skrev en gang i en artikel. 12:26 Jeg har fått nok av det søppelet vi hører om troende studenter og kristne skoler, at de er anrangs. 12:33 At de er uselvstendige, som ikke kan stå på egne føtter og møte verden som andre mennesker. 12:41 Jeg er lei av antydningene om at vi ikke skulle være intellektuelt, at vi skulle være intellektuelt på et lavere nivå. 12:50 Eller mindre objektive, eller mindre videnskabelige. 12:57 Jesus Kristus har forandret våre liv, ja. Og vi kommer ikke til å la oss bringe til tausett av en bunt, feilinformerte kritiker som nekter å se i øynene klare fakta om den største person som noen gang har levd. 13:14 Vi skal ikke sitte tilbake mens antikristne ideologier sveiper over universitetene og skolene. Nei, folkens, vi må få øynene opp for hvem vi er. Og for hvem vi tjener. Han er ikke andrengs. 13:35 Og vi som har fått det privilegiet om å tjene han er ikke andrengs. 13:40 For det er han som er for meg og ikke. 13:43 Og det er ikke et andre angstbudskap vi har fått å gå med. Det er Guds budskap til mennesker. Og hvis ikke det skulle være viktig, så vet ikke jeg hva som skulle være viktig. 13:57 Si ikke at du er ung. Alle jeg sender deg til, skal du gå til. Og alt jeg befaler deg, skal du tale. Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg. Lyder ordet fra Herren. 14:13 Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg, «Se, jeg legger mine ord i din munn. Jeg setter deg i dag over folk og riker for at du skal rykke opp og rive ned, ødelegge og bryte sunn, bygge og plante.» Hvis du skal bygge opp noe nytt, så må du først rive ned det gamle. 14:45 Og det er vår skjebne som Guds vittne, at det første trinn er å rive ned og rydde bort gammel stoff. Og det er aller populært. Hør hvordan denne delen av oppdraget blir beskrevet av Gud i vers 16-19. 15:06 Da vil jeg dømme dem for all deres ondskap, fordi de ventet seg bort fra meg, tente offeril for andre guder og tilba ting de selv hadde laget. Men du skal spenne beltet om livet og stå frem og tale til dem alt det jeg befaler deg. Du skal ikke være redd for dem, ellers vil jeg gjøre deg redd for dem. 15:31 Se, jeg gjør deg i dag til en fastborg, til en jernstøtte og en brønsemur mot hele landet, mot konger og stormenn i juda, mot prestene og folk i landet. 15:45 De skal stride imot deg, men ikke vinne, for jeg vil være med deg, lyder ordet fra Herren. 15:55 Høres det ut som en jernsoldat, en sterke og stødige mur som står fast og ikke vakler, og ikke er redd, og ikke har noen svaghet. 16:06 Men det er ikke Jeremia. 16:08 Han var en trist og ensom mann på mange måter. Når han sto med ryggen mot veggen og var virkelig presset, så gråt han. Hør hva som står om han i vers 1 i kapittel 9. Å, mitt hode var vann, og mitt øye var en tårekilde. Da ville jeg gråte dag og natt. 16:36 Eller kapittel 14, vers 17. Tårene strømmer fra mine øyne natt og dag, utenstans. Natt og dag. Det betyr at hvis du hadde ringt til Jeremia en dag, så var det en gråtkval stemme som hadde svart telefonen. 16:57 Og han måtte bruke litt tid til å få stemmen sin igjen. 17:01 Og du hadde tenkt, hva er det som er galt med fyren? Han griner jo hele tiden. Ja, det lurte Jeremia også på. Hva er det som er galt med meg? Jeg er jo ikke test til noen ting. Men Gud velte denne veike og gråtande profetet sin tjeneste. Han hadde lagt han slik. Og det var slik han ville bruke han. 17:27 Hør via på vers 10 i kapittel 15. «Ved meg, min mor, at du fødte meg, en mann som alle her i landet ligger i strime. 17:38 Jeg skylder ingen noe, og ingen står og gjelder til meg. Enda forbanner de meg alle.» Han må kunne fortsette og fortsette. Men tror du Jeremia ga opp? Nei. Han hadde lyst til det mange ganger. Men kallet for Gud var så sterkt og forbliktende. Og ordet han hadde fått for Gud var nok til at han heldt ut. Vers 7 i kapittel 20. 18:09 Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke. Du ble for sterk for meg og vant. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg. 18:20 Så ofte jeg taler, må jeg skrike og rope, vold og overfall. 18:26 For Herrens ord er dagen lang blitt til spott og skam for meg. 18:32 Men når jeg tenkte jeg vil glemme ham og ikke lenger tale i hans navn, da ble det som flammende ild i mitt indre, innestengt i mine ben. Jeg strevde for å holde tilbake, men jeg greide det ikke. Og du som det kan svinge. 18:53 Og da må vi ta med vers 14 av det slutt i samme kapittel. 19:01 Forbannet være den dagen da jeg kom til verden. Den dagen min mor fødte meg. Skal ikke være velsignet. Forbannet være den mann som kom til min far med gledesbude. Der fødte jeg en gutt. Og gjorde ham inderlig glad. Jeg vet ikke om du har sagt det noen gang. 19:29 Kanskje ikke med akkurat samme ord, men likevel noen av de samme tankene. 19:38 Vel, dette er nå i alle fall et lite resumé av Jeremias sitt liv, og hvordan han opplevde sin tjeneste. Og jeg må si, jeg kjenner meg igjen i veldig mye. Jeg kjenner deg dalene Jeremia var i. 19:57 Jeg kjenner det i tårene han gråt. 20:02 Jeg kjenner ulysten han sleid med. Ulysten til å gå og forkjønne Guds budskap. Jeg kjenner følelsen han sleid med av at han dugte ikke til dette. Han var ingenting. Giss om jeg kjenner igjen alt det. 20:21 Og jeg har mange ganger sendt min oppsigelse til Gud, slik Jeremia gjorde. Men Gud henne ikke tog den til etterretning, som det hette. Han er ikke godtatt oppsigelsen. 20:35 Og slik er det vel. Det går opp og ned. 20:39 Av og til går det mer ned enn opp. 20:43 Og det var hundre ting jeg heller ville gjort enn å være forkjønner på hele tiden. Jeg vet mange forkjønner sier det motsatte, at de kunne ikke tenke seg noe annet yrke. Vilsignet være deg for det. Jeg er det bare ikke slik selv. 21:00 Men så lenge du ikke kommer ifra det, så må du heller på. Og selv om du ikke får se resultater, Jeremia fikk sannelig ikke se mye resultater av sin 40-årige tjeneste. Det eneste han fikk se var en nasjon som gikk til grunne og et folk som ble bortført. 21:19 Selv om du ikke alltid får se resultater, så er det vel ikke det som taler når alt kommer til alt. Det som taler er at Gud har kalt deg til dette, og at han har resultatet i planene på lang sikt. Men der må man forlate Jeremia i dag, før vi neste gang begynner på den poetiske delen av hans forfatterskap, som er blitt kalt klagesangene. 22:09 Du har lyttet til Ola Bjoland i serien Binde mot livet fra kristenriksradios arkiv. Ola Bjoland var ansatt i kristenriksradio til han tøde i 2002.